Sigmund

Født 1956 i Halden. Flytta til Bogerud i Oslo vinteren 1964. Hørte Beatles for første gang litt før det; “She Loves You” på Ønskekonserten i radio. Nrk. Skjellsettende. Drabantby oppvekst. “Get off off my cloud” var det første jeg hørte med Rolling Stones. Den hadde “I’m free” på baksida. Hos en kamerat i oppgangen ved siden av. Han hadde “Yellow river” også, og “Mississippi queen” med Mountain. Den var tøff!

Broren min og jeg spleisa på en single med the Beatles: Day tripper/We can work it out. Hjemme hadde vi en reiseradio med innebygd platespiller som bare spilte singler.  Og “La meg være ung!” med Wenche Myhre som søstera mi kom drassende med. Mer av det samme: Hootenany Singers, Hep Stars og Hermans Hermits …

Gikk gitarkurs. Husker Troggs og Thunderclap Newman. Julie Driscoll with Brian Auger & the Trinity:  disse lydene snek seg inn i sinnet og klorte seg fast. En lyd av flanging/phasing som en hardt komprimert storm ut av reiseradioen. En kamerat hadde LP-plater! Og Srg. Peppers Lonely Hearts Club Band! Og Frank Zappa:  ”We’re only in it for the money” – Hør på den en gang hvis du orker! Genialt!!!

BLÆH

Jeg fikk høre “Long before I was born” med Savage Rose på tampen av 60-åra, og Ten years After og hele Woodstockpakka. Ungdomsskolen var heavy; Led Zeppelin, Deep Purple, Black Sabbath, Nice og Emerson Lake & Palmer, og Yes! King Crimson. Så Jefferson Airplane/Starship med avleggere og soloalbum. Og over til den første bølga med countryrock: New Riders Of The Purple Sage, Poco, Eagles, Grateful Dead. Og i England: Pink Floyd, Supertramp, David Bowie, Bob Marley. Og i New York: Bruce Springsteen.

Pang! Der var punken! Sex Pistols og the Clash. Først og fremst the Clash. Og Patti Smith, the Jam, Dexys Midnight Runners, Ultravox, Simple Minds. Jeg hadde begynt å kludre ned egne låter; hadde en Teac 4-spors båndopptaker som jeg bytta inn i et Teac Portastudio. Samla opp foskjelllige rytmebokser og synthesizergreier. Lagde rar musikk. Jeg var langt ute etterhvert, på andre sida av fjorden nesten, i min egen lille boble, på min egen varme sky.

BLÆH!

Hrmmm…
Springsteen var med hele veien: “Born to run” først, så tilbakeblikk til “Greetings …”, så “Darkness on the edge of town”, og “The river” og konsert i Drammenshallen og min største konsertopplevelse hittil, ja en av de største ever! Og så “Nebraska”. Mørke, nakne, dystre “Nebraska”. Jeg var på vei ned . . .  Satt på avrusinga på Sanderud Sykehus utenfor Hamar høsten-84 og hørte på “Born in the U.S.A” og “Out of the darkness” med Little Steven. For meg var det mye håp i den musikken.  Tok med meg Portastudioet til Veslelia og fortsatte å spille med meg sjøl og lage låter.

Grr!

Spilte inn “Kamelon“, en demokassett, i bakrommet på ei musikksjappe i Hamar. Fikk god hjelp fra venn og miljøarbeider Jan G. Martinsen og kameraten hans som hadde investert i noe studioutstyr. Flytta til Lillehammer, gikk skole, traff ei dame på Veslelia, flytta sammen fikk en sønn. Vi klarte hverken å holde ut eller holde sammen. Vinteren -95 var jeg på gata igjen uten den berømte nåla i veggen. Vendte blikket mot nordvest i Oslo, til Gaustad, og Veksthuset.

En ny start er en ny start. Alt det gamle må fare. Traff Dag og Jan i Keep Coming Back Band. Vi fant styrke, erfaring og håp i et fellesskap og hos hverandre. Runda femti. Spiller og skriver og jobber. I 2010 ble Morten og Anders med i bandet. Så slutta Anders. Så er Adelheid med og synger litt. Så drar vi ut og spiller!

Livet er en gave!

Og sånn er det med den saken …

Lenke til Sigmunds blogg om sin musikalske fortid.